Bakom synger skogene

Finnskogens dype skoger gjemmer mye uforklarlig. Finnenes naturkunnskap bidro til at de ble oppfattet som trollmenn og i dag finnes nesten uendelig med fortellinger om overnaturlige hendelser, trolldom og mystikk. Noen steder du kan besøke vil få deg til å innse at på Finnskogen går det en grense av et annet slag……

Korset på Röjden:

Ennå har ingen funnet svaret på korset som skjærer seg dødt og brunt ned i skogbunnen. Det er et solkors og ble oppdaget i 1850. Forskere har tatt prøver av jordsmonnet og  det er forsøkt sådd i korset, men ingenting vil spire. På et skilt står det at ”man anade mørka makter i mulden.” For 2 år siden ble det oppdaget 5-6 nye kors….

Trollsteinen:

Stor og tung hviler den oppå en sirkel av små steiner oppå et skjær. Så stor er den, at ikke noe menneske eller noen maskin på den tiden har kunnet flytte den, og det går heller ikke å rikke steinene som ligger i mellom. Det skal ha vært et troll som satte steinen dit.

Bjørka:

Finnene var kjent for å kunne mane sykdommer. En trollkyndig kunne seide sykdommer ut fra kroppen og inn i bjørka. Der den står, ser den grotesk ut, syk og knudrete og full av vemmelige utvekster. Det uler og suser fra greinene. Man skal passe seg for ikke å gå for nær fordi sykdommene kan smitte over. Av sikkerhetshensyn kan vi dessverre ikke arrangere utflukt dit.

Bekka:

En gammel gård som har eksistert fra 1651 til den ble fraflyttet i 1930. Her spøker det fremdeles. Et likfølge skulle overnatte, men om morgenen var liket sporløst borte. En hest hadde kommet inn gjennom en glugge på låven og veggen måtte åpnes med øks for å få den ut. En gild kubøling dukket opp og forsvant uten et avtrykk av en kløv. En mann ved navn Vestmin ble hengt i et tre av eieren på gården. Han skal fremdeles ha tilhold i den mørke matkjelleren. Lyst på en tur dit inn?

Välgunaho:

Nå står bare grunnmuren igjen. Her spøkte det så ille at torpet ble revet og fraflyttet. Kopper og kar ble kastet vegg i mellom, og da presten prøvde å velsigne torpet, smalt kaffekjelen fra ovnen og rett i hodet på ham så bibelen ble kastet vekk. Kreftene var så sterke at murpipa ble kastet over låvetaket.

 

Haltegutten:

Ola Porkkala solgte sjela si til puken for å lære å spille fele. Tre torsdagsnetter på rad gikk han til Kalneskverna for å møte den onde sjøl. Og den dag i dag lyder historien om de utrolige tonene Haltegutten kunne trylle frem og som lokket selveste Ole Bull og Henrik Wergeland til å komme og høre. Da han døde ble fela godt gjmet, for at den aldri mer skulle havne i menneskehender. 50 år senere, da det skulle bygges ny tollstasjon, fant man fela igjen – like hel. Etter et langt opphold i Stockholm, er den nå utstilt i Kulturstasjon Finnskogen, omtrent der den ble gjenfunnet. 

Fra Finnskogen Turist & Villmarksenter guider vi gjerne til disse stedene.